Oppsumering Finnmarksløpet 2020
Lørdag 7.mars 2020 kl 13:41 stod jeg på startstreken i FL-600.
7 dager igjen til start.
Finnmarksløpet 2018 nærmer seg med stormskritt. Alt er litt anderledes i år i og med at Helene og hundene bor i Tana dette året.
Helene valgte å følge drømmen og begynte på hundekjører linja på Tana VGS i skoleåret 2017/2018. Linja har fokus på langdistanse hundekjøring og er en fantastisk mulighet til å lære mer om det hun elsker å drive på med.
Nå har vi kommet fram til årest høydepunkt, Finnmarksløpet 2018. Det har vært planen helt siden i fjor. Vi bestemte oss rett etter Femundløpet at vi ville satse på å stille til start i Finnmark i 2018.
Tiden er nå inne. Handlerne setter snutene opp mot Finnmark på førstkommende tirsdag. Planen er da å låne bil i Vardø for så å kjøre 17 mil inn til Tana og hente Helene, hundene og alt utstyret som skal være med på turen over vidda til Alta.
Selve turen fra Tana til Alta er på 40 mil og vi regner med å være på plass i Alta onsdag ettermiddag.
Følg med på bloggen her for alle oppdateringer underveis. Vi skal oppdatere med bilder, video og tekst fortløpende.
Forsiden til teamet finner du her.Turen fra Tana VGS til Alta blir ca slik:
Her kommer en kort oppsummering fra hvordan det hele startet.
Slik begynte det hele. 27.nov 2013. Helene ble med nabo jenta Thea på Sollihøgda og der møtte vi verdens beste Janne. Hun stilte alltid opp for hundekjøringen og lånte ut hunder til alle nybegynnerne.
Etter å ha lært håndtering av hund så gikk vi over til snørekjøring når snøen kom. Etter et par måneder på snø er Helene klar for sitt første hundekjørerløp.
Janne har drevet med hundekjøring i mange år og har kjørt det aller meste av løp som er i Norge. Hun er meget erfaren og en god mentor for Helene.
30.april 2014 er første gang Helene får kjøre vogn. Dersom man ser nøye etter, så ser man hendene til Janne like ved hodet til Thea. Hun turte ikke slippe Helene alene riktig ennå. Det er veldig mye krefter i 6 spreke hunder.
For Helene har hundekjøring alltid vært basert på kjærligheten til hundene. Jeg vet ikke om noen som er så lidenskapelig opptatt av hundene. Hun har alltid tid til kos og stell.
Bærum Hundekjørerklubb har ansvaret for å holde åpent på Vensåsseter om vintere. Det har blitt noen vakter på setra, men det gjør ikke noe så lenge man har godt selskap.
Janne er klar til start i Finnmarksløpet FL-500 som startnr 1. Helene følger nøye med på alt som skjer og akkurat her er det obligatorisk utstyrssjekk før start.
Barmarksesongen er i gang og Helene kjører nå trollvogn alene sammen med pappa og handler Øistein.
Helene sitt første Seppala løp. Her sammen med Janne på sjekkpunkt og overnattingsplass. I Seppala må alle kjørerne klare seg selv på sjekkpunktet. Det er ikke lov med assistanse fra handlere eller andre.
Det blir flere og flere løp på Helene. Helgen etter Seppala er det løp på Gåsbu på Hamar.
Sesongen avsluttes på Snørock på Sjusjøen. Her er det mye folk og liv og i år snør det skikkelig.
Her har Bærum Hundekjørerklubb aktivitetsdag sammen med Skiforeningen på Vensåsseter. Barn i alle aldre er invitert til å prøve hundekjøring og Helene kjører ett av spannene.
Langdistanse hundekjøring er ikke bare kjøring over store distanser. Det betyr også et ansvar på kjører til å kunne ta vare på seg selv og hundene i alle slags vær. Løpene går ofte i fjellterrenge og i de mest værutsatte periodene i året.
Når man starter et løp må man være klar til å håndtere snøstorm, nullsikt og alt annet værgudene klarer å komme opp med. Derfor er det krav til at alle som skal starte i løp må gjenomføre et godkjent rookiekurs. Folldal Trekkhundklubb med Kjell Brennodden i spissen holder slike kurs hvert år. Her er Helene klar til start sammen med Kjell og en liten gjeng.
Etter 6 mil i Folldal fjellet på et meget vanskelig føre er Helene kommet inn til sjekkpunkt. Hun inrømmet at hun trodde hun skulle dø i en av utforkjøringene, men hun klarte seg.
Nå har endelig Helene blitt godkjent til å kjøre langdistanse løp, og kan kalle seg langdistanse hundekjører.
Etter en høstsesong med veldig lite snø, er Helene endelig på snø igjen og da er det lov til å være glad. Siste oppkjøringsløp før årest store mål, Femundløpet.
Femundløpet jr 2017:
I løpet av sommerferien får Helene beskjed fra Tana VGS om at hun har kommet inn og kan nå følge drømmen sin. Hun får lov til å holde på med hundekjøring på fulltid.
Skoleåret startet i august, men hundene var litt sent ute og kom ikke opp før i starten av september. Hengeren måtte bygges først før vi kunne starte nordover.
Rykkinn - Tana er relativt langt. Når man i tillegg må kjøre i maks 80 km/t, og stoppe hver 4 time for å lufte hunder, ja da tar det litt tid.
Endelig framme i hundegården i Tana. Her er hele klassen samlet sammen med Sigrid Ekran og Isbjørn.
Ute på tur i verdens fineste natur i Tanadalen.
Det er ikke så enkelt å frakte et helt hundespann hjem til jul, så da må familien fraktes til hundespanet. I år feiret vi jul i Vardø sammen med bestemor og bestefar.
Som pappa og handler så må jeg innrømme at jeg har savnet hundene, så det er veldig godt å kunne stå på sleden igjen sammen med gjengen. Vi fikk lagt ned ganske mange mil i juleferien, og jeg må innrømme at jeg nok er i ferd med å bli bitt av basillen jeg også…
Finnmark byr på perfekte treningsforhold for hundekjøring. Det er greit med snø, lite folk og store områder som egner seg. Treningen i år har foregått på hytta i Vestre Jakobselv og i området rundt skolen i Tana.
Forsettelsen følger…
Lørdag 7.mars 2020 kl 13:41 stod jeg på startstreken i FL-600.
På tur i dag opplevde jeg alle hundekjøreres største mareritt. Jeg mistet spannet.
Det går mye tid når man har trekkhunder. Men har du tenkt over hvor mye tid som går med?
De første prototypene er endelig klare til test.
Høsttreningen sliter ut potesokkene på 1-2-3.
Jeg er i full gang med å bygge nye hundehus til gjengen. Kun det beste er godt nok. Fullisolerte hus med egen terasse.