I år er jeg i en spesiell situasjon. Jeg er hundepasser på hytta i Finnmark. Min datter valgte ifjor å følge drømmen. Drømmen om å drive med langdistanse hundekjøring på fulltid. Ved skolestart på Tana VGS hundekjørerlinja hadde hun med seg 6 huskyer, som nå har blitt til 10. Det er en annen historie. Poenget her er at jeg ikke vil belaste hundene med to 250 mils kjøreturer i sommer.
Heldigvis har jeg en løsningsorientert og fornuftig arbeidsgiver. Hjemmekontor 250 mil fra Oslo ble innvilget. Hyttekontor uten innlagt strøm og vann. Bare meg og 10 huskyer. Deilig.
De siste par dagene har jeg vært tilbake i Oslo på en snarvisitt. Kontrastene er enorme. Jeg føler absolutt ingen glede av å være tilbake. Tvert i mot. Jeg har kommet meg ut av hamsterhjulet. Kroppen stritter i mot. Vil ikke tilbake.
Kø, støy, stress, mas og jag. Alt går mye fortere. Bilistene haster avgårde på motorveien. Tuter når folk ikke reagerer raskt nok. Kjører tett på bilen foran for å kommer fortere fram. Stressnivået øker. Jeg blir dratt med i dragsuget.
Folk går av toget om kapp. Kikker ned i telefonen sin. Første mann ut av stasjonen. Første mann til jobb. Fortere, fortere.
Hva er poenget? Blir vi mer effektive? Skaper vi større verdi for vår arbeidsgiver? Hva med oss selv? Er vi lykkelige?
I snitt bruker jeg i Oslo 2 timer og 45 minutter hver dag på pendling. 11 timer hver uke. 44 timer hver måned. 484 timer i året. 20 dager i året går bort til pendling. 20 dager! Det er en full vanlig 4 ukers sommerferie.
Pendlingen føles meningsløs. Jeg tar bussen ned til Sandvika. En busstur som tar 15 minutter. Ikke noe mulig å få gjort noe på den tiden. Toget fra Sandvika er alltid fullt. Ståplass. Sild i tønne er et begrep som passer bra. Hadde jeg bare hatt sitteplass på vei til Kløfta. Gåturen fra togstasjonen til jobb er om ikke annet forfriskende.
Bilen er ikke et alternativ. Bomringprisen og kø setter en effektiv stopper for den. 120 kr pr dag bare i Oslo-ringen. I tillegg kommer Bærums-ringen, diesel og verditap på bil. Ekstremt dyrt og lite fornuftig.
Tilbake på hytta. Klokka ringer kl. 07:00. Jeg reiser meg opp i senga, strekker armene over hodet og gjesper. Ikke en lyd å høre. Står opp og går ut for å tisse bak utedoen. Tar en runde innom alle hundene for å ønske de god morgen. De er trøtte, men elsker det.
Hver og en har sin måte å ønske meg god morgen. Tinka gladknurrer og strekker seg når jeg kommer. Tesla strekker seg ut og gir meg en sleik på kinnet. Glenn strekker seg så lang han er og smiler med hele kroppen. Gina kikker lurt på meg og krummer seg inn mot knærne mine. Bjørkis stikker nesen sin mot min.
Inne i hytta igjen tenner jeg gassblussen og setter over kjelen med kaffevann.
Klokka 07:30 sitter jeg klar med en kopp ferskpresset kaffe. La Esperanza fra Lippe i dag. Kaffe, stillheten og energien hundene gir. Ingen stress. Ingen kø. Ikke noe mas. Jeg er glad, inspirert og klar til innsats.
Hvilken versjon av meg tror du har mest overskudd og gir størst verdi til arbeidsgiveren?
Hvordan har du det?
Her forsøker jeg å finne ut hvilke kuler som går best i det nye Gamo Arrow PCP luftgeværet.
De første prototypene er endelig klare til test.
Høsttreningen sliter ut potesokkene på 1-2-3.
