Oppsummering av Finnmarksløpet Jr 2019

Da er Finnmarksløpet 2019 historie, og for en vanvittig opplevelse!🤩

Vi fikk trent godt i høst, men skifte mellom høsten og vinteren tok aldri slutt. Holkeføre i nesten 3 mnd er ikke ideelt for hundene, men vi gjorde det beste ut av det. De har uansett fått en enormt god form. Motivasjonen min har heller ikke vært helt på topp alltid, da skadene etter fjorårets ulykke var større og mer plagsomme enn ventet. Det å ha et mål å trene mot, har hjulpet veldig. Vi måtte komme oss til mål på Finnmarksløpet.

Vi startet ut fra gågaten i Alta 13:01 på lørdagen, hundene var gira og alt var på stell. Det har vært en lang vei hit, men nå var vi der endelig. Tårene rant i det vi kjørte ut, og det gjorde de vel egentlig helt til vi kom til Jotka😅 Vi tok det veldig pent første etappen, da det var mange sterke minner og inntrykk å ta inn over seg. Og da vi endelig så fjellstua, var gleden stor! 3 timer hvile der før ferden går videre til Soussjavre.

Hundene var langt fra slitne, men hvilte likevel godt på sjekkpunkt. Flesteparten av hundene er unge og uerfarne, så vi tok det i vårt eget tempo og passet på at de fikk en god opplevelse. De ble litt stresset på første etappen av alle folkene, scooterne og alle lydene som var rundt dem hele tiden. På vei mot Soussjavre merket jeg på de yngste hundene at første etappen hadde tært på dem mentalt, med alt som var rundt. Jeg merket også på kroppen at det var veldig optimistisk å starte kun ett år etter ulykken, smertene ble større og kroppen sa ifra at dette ikke var helt bra for oss, da jeg kastet opp flere ganger på vei til neste sjekkpunkt. Vi klarte itillegg å rote oss ut på hovedveien, men ble heldigvis innhentet av en løypekjører😅 Vel fremme på Soussjavre fikk hundene ett godt måltid og en god hvil.

Etter 6 timer der, gikk ferden tilbake til Jotka. Hundene hadde masse krutt og jeg slet med å holde de igjen. Kjørte ut sammen med en annen junior, og vi kjørte sammen ett lite stykke før hun forsvant helt. Vi suste avgårde og vipps var vi tilbake på Jotka igjen🙈

Etter veterinærsjekk og 3 timer hvile, var det bare sjarmøretappen igjen. Hundene var suuper-gira og spant avgårde ut fra Jotka i retning mål. Suste nedover alle bakkene vi hadde løpt opp på første etappen. Ned på Altaelva, og hundene syntes det var ufattelig morsomt å løpe der. Sto med begge beina på bremsen, men vi holdt fortsatt 15 km/t😅 Da vi tok opp fra elva og inn i skogen, kom det plutselig to elg løpende over spannet, stoppet opp, kikket på oss og fnyste. Hundene ble først sjokkerte, før de klikket helt og skulle ta elgene. Heldigvis løp de sin vei da hundene begynte å hyle, men jeg er sikker på jeg hadde puls på ihvertfall 200🙈😂

Nå nærmet vi oss mål med stormskritt! Hørte lyden av høyttaleranlegget, tårene trillet og der så vi Nordlyskatedralen som er i enden av gata. Forbi kirka og endelig, endelig så vi mål og hørte den fantastiske, etterlengtede målgangssangen! Vi hadde klart det! Kjørte over målstreken som nummer 9, nesten 5 timer etter vinneren, men vi hadde klart det! Tårer og klemmer ble delt med alle de fantastiske menneskene som sto å ventet på oss❤️ Hundene har gjort en helt sinnsyk bra innsats, og de var ikke klare for å stoppe allerede der😂

Jeg må få lov til å takke alle dere som har fulgt med oss, heiet og støttet oss på veien! Familie, venner og bekjente. En spesielt stor takk til handlerne mine, som tilrettelegger, hjelper, styrer og ordner med alt til hundene og meg❤️ Tusen takk mamma, pappa, bror, lillesøster og Helene❤️
Jeg må også få lov til å takke Finnmarksløpet, dere gjør en kjempe innsats! Tusen takk for alt dere har gjort for meg, evig takknemlig💕 Spesielt stor takk til mentor for juniorklassen, som kjørte med oss hele veien, passet på oss og hjalp til når det trengtes!

Og sist men ikke minst, må jeg få takke de fantastiske hundene mine! De har gjort en helt uvurderlig innsats, tiltross for sin unge alder og manglende erfaring❤️

Tusen takk❤️

//Helene