Kreativiteten som ble kvalt

Kreativiteten som ble kvalt

Jeg er sikkert veldig treg av meg og burde oppdaget dette mye tidligere...

Det gikk plutselig opp for meg at jeg akkurat nå er veldig kreativ. Jeg har laget planer for en ny web app som jeg og min datter skal lage sammen. Ideene bare flommer ut av hodet. Jeg er i sonen.

Men hvorfor er det slik? Hva er det som er unikt med denne situasjonen jeg er i nå? Jo, det var det som gikk opp for meg.

Jeg er på reise alene. Hver gang jeg er alene på reise mellom Nord- og Sør-Norge blir jeg kreativ og inspirert. Jeg aner ikke hva det kommer av, men det stemmer veldig ofte. Påfallende ofte.

Jeg kommer tidlig til flyplassen. Sjekker inn og blir ferdig med sikkerhetskontrollen. Setter meg så ned med høretelefonene, fin musikk og går offline. Så etter en halvtime begynner hjernen å fungere. Jeg bobler over av ideer og må bare tegne, notere eller programmere.

I sonen på flyet sørover.I sonen på flyet sørover.

For et par-tre år siden reiste jeg med Hurtigruten sammen med en kompis. Der inngikk vi et veddemål. Jeg veddet for at jeg skulle klare å lage et helt nytt bloggsystem fra bunnen av før vi la til kai i Vardø. Turen fra Kirkenes til Vardø tar ca 3,5 timer. Ikke så veldig god tid, men jeg elsker tøffe utfordringer.

Jeg vant veddemålet.

Nå om dagen kommer jeg veldig sjelden i denne modusen. Jeg ønsker å være her oftere. Ikke hele tiden, men oftere enn tilfellet er i dag. Hvorfor klarer jeg ikke det?

Vi er alle forskjellige, men for meg tar det tid før hjernen kommer over i kreativ modus. I det daglige er det sjelden jeg får være alene uavbrutt lenge nok til at hjernen får startet opp. Slack, sms, Facebook, Instagram, e-post, telefon, Snapchat og ikke minst andre mennesker. Stadige avbrytelser på tur inn i sonen.

Ikke misforstå meg. Jeg liker andre mennesker og jeg liker å kommunisere, men jeg kjenner ofte på frustrasjonen over å ikke få tid til å gjøre det jeg ønsker. Det jeg savner. En utfording på jobben, nye ideer, ny teknologi, planlegge nye bilder, lage video eller bare skrive et nytt blogginnlegg.

Nå først har jeg skjønt at det er den kreative prosessen jeg savner. Jeg savner å være i sonen. Alene med mine egne tanker. Skape noe. I hverdagen tillater jeg ikke meg selv å lukke alt sammen ute. Ikke lenge nok til å komme i gang.

Målet mitt nå er å prøve å sette av tid. Uavbrutt tid som er lang nok til å havne i sonen. Minst 3 ganger i uken.