Ingen ser meg på hytta

Ingen ser meg på hytta

En fin formiddag 1.august sitter jeg og nyter morgenkaffen min i det en drone kommer sigende inn fra øst. Pokker tenker jeg. Nå er det noen som overvåker meg. Jeg vil ikke at noen skal se meg på hytta. På hytta er jeg usynlig for verden. Et slags fristed uten strøm og innlagt vann. Et sted hvor jeg kan logge ut av samfunnet i noen uker og bare nyte stillheten. Men er det slik?

Usynlig på hytta

Jeg plukker opp telefonen og åpner Facebook appen. Jeg bruker å gjøre det til morgenkaffen. Nå vet Facebook hvor jeg befinner jeg. I det jeg scroller ned over siden så vet Facebook nøyaktig hva som interesserer meg. Om jeg stopper opp i noen sekunder for å lese en status så blir denne logget som interessant for meg selv om jeg ikke trykker liker på denne. Alt jeg trykker på blir selvsagt også logget i profilen min hos Facebook. Min bruk av appen gjør at Facebook sannsynligvis kjenner meg bedre enn familien min.

Illustrasjon av en brukerprofil.Illustrasjon av en brukerprofil.

Pling! Jeg får en snap fra en kompis som sitter på en campingplass i Boden i Sverige. Nå vet Snapchat hvor jeg er og hvor min venn er. De vet hvor lenge jeg så på snapen, hva den inneholdt og hva jeg svarte. Ja, de kan se hva bildene inneholder. Bildet av plassen viser bilen til campingnaboen, registreringsnummeret, flere personer, type campingvogn og type bil. Alt dette blir analysert og lagret til min og hans profil.

Foto: Geir AslaksenFoto: Geir Aslaksen

Jeg ser opp fra telefonen. Hundene ligger og sover. Noen i solen mens andre har søkt skygge. Jeg sniker meg frem og tar et bilde mens skyggebildet mitt griper Isbjørn i ørene. Jeg synes bildet ble litt morsomt og legger det ut på instagram. Nå vet Instagram også hvor jeg er, hva jeg driver med og hvilket humør jeg er i.

Isbjørn blir tatt av Skybert.Isbjørn blir tatt av Skybert.

Det er ikke bare Facebook, Snapchat og Instagram som vet hvor jeg er. Telefonen min, en iPhone, har ligget på nattbordet mitt ubrukt hele natten. Likevel vet Telenor og Apple hvor jeg er. Telefonen sender et lite ping til Telenor med faste intervaller dersom den ikke brukes. I telecombransjen kalles dette for passivedata og de er helt nødvendige for at mobilnettet skal fungere. Dataene plukkes opp av alle antennene i nærheten og Telenor vet nå, basert på signalstyrke og triangulering, ganske nøyaktig hvor jeg er.

Apple bruker GPS data fra telefonen for å finne ut hvor jeg er.

Illustrasjon av mobilaktivitet.Illustrasjon av mobilaktivitet.

På vei til butikken

Jeg åpner kjøleskapet for å hente ut pålegg til frokosten. Pokker! Det er varmt inni kjøleskapet. Vi har gått tom for gass i løpet av natten. Jeg skriver handleliste på Evernote og legger i vei til butikken. Fremdeles i god tro om at ingen ser meg. Jeg er på ferie. Utenfor samfunnet. Helt usynlig.

I det jeg setter meg i bilen og starter på kjøreturen nedover dalen begynner Facebook-appen å logge bevegelsene mine. Snapchat gjør det samme. Instagram også. Telenor oppdager at signalstyrken på mobilen min endrer seg og estimerer avstanden til mobilmasten til å endre seg. Apple oppdager at GPS posisjonen endrer seg og begynner å logge oftere. Jeg er i bevegelse og alle vet det.

I det jeg kjører over Vegsletta og passerer Finnmarksveien blir jeg plukket opp av webkameraet til Statens Vegvesen. De vet nå at jeg passerer på vei inn mot Vadsø og hvilken fart jeg har. Det er superenkelt å lese bilskilt fra bilder og video. Det er heller ikke noe vanskelig å beregne farten utfra en video.

Skjermskudd fra Statens Vegvesen sine sider.Skjermskudd fra Statens Vegvesen sine sider.

Telenor og Apple vet også hvor jeg er på vei. Apple bruker dataene til å vise trafikksituasjonen på veien jeg kjører på og til å beregne hvor lang tid jeg kommer til å bruke på turen min. 25 min til Vadsø akkurat nå.

Skjermskudd av Apple maps. Det er ikke noe trafikk her oppe nå, så alt vises som normalt.Skjermskudd av Apple maps. Det er ikke noe trafikk her oppe nå, så alt vises som normalt.

Hva Telenor bruker dataen til vet vi ikke.

I butikken

Jeg svinger opp på forsiden av Comfort-butikken i Vadsø. Bilskilet og ansiktet mitt blir umiddelbart plukket opp av overvåkningskamera i butikkvinduet. I det jeg går inn i butikken blir jeg også synlig for overvåkningskameraet inne i butikken. Jeg bestiller 2 stykk 11 kilos gassflasker og betaler med kort. Nå vet banken min hvor jeg er og hva jeg har kjøpt. Det samme vet Comfort-kjeden og de har i tillegg bilde av meg og bilen min.

På tur tilbake til hytta passerer jeg Statens Vegvesen sitt webkamera igjen. Jeg svinger innom Rema for å kjøpe noe til middag og litt is.

Skjermskudd fra Google søk på "åpningstider rema 1000 vadsø"Skjermskudd fra Google søk på "åpningstider rema 1000 vadsø"

Wifisignalet fra telefonen min blir plukket opp av mottakerne inne i butikken. De vet nøyaktig hvilken vei jeg går mellom hyllene og hvor jeg stopper opp.

I kassen drar jeg kortet for å betale. Nå vet Reitan-gruppen hvordan jeg ser ut, hvor jeg er, hvilken vei jeg tok mellom hyllene i butikken og hva jeg har kjøpt. De bruker iden i bankkortet mitt slik at de kan kjenne meg igjen neste gang.

På vei ut fra Rema dukker det opp en melding på telefonen min. Veien til Vestre Jakobselv har blitt stengt på grunn av en ulykke og de estimerer kjøretiden min til 2 timer og 51 minutter. Ja-ja, jeg får finne på noe mens jeg venter i kø.

Illustrasjon fra mobilen min.Illustrasjon fra mobilen min.

Tilbake på hytta

Vel tilbake på hytta er jeg nok en gang helt usynlig. Hadde det bare ikke vært for den hersens dronen så hadde ingen visst hvordan jeg ser ut, hvor jeg var og hva jeg holdt på med...

Dronebilde fra Vestre Jakobselv, Finnmark.Dronebilde fra Vestre Jakobselv, Finnmark.

Nyttige lenker

Hva om noen av disse partene samarbeider om informasjonen de har? Hvor mye vet de egentlig? Hva er det som er mest skremmende?

Send meg dine tanker om overvåkningen i dagens samfunn. twitter.com/sorenso eller på facebook.com/littDOTno/.