Team Rosenlind


Helene

Øistein

Marius

Henriette

Janne

Ailo

Bjønn

Bjørkis

Buster (pensjonist)

Draco (pensjonist)

Gina

Glenn

Isbjørn

Jenta

Spani

Sten

Tesla

Tinka
Trist avslutning på Finnmarksløpet 2018

Trist avslutning på Finnmarksløpet 2018

I fjor, rett etter at Helene hadde fullført Femundløpet 2017. Vi satt i bilen på tur hjem. Litt trøtte men veldig fornøyde. Akkurat der bestemte vi oss for at Helene skulle stille i Finnmarksløpet jr 2018 og at jeg skulle være handler.

I mars 2017 søkte Helene på Tana VGS hundekjørerlinja for å kunne satse 100% frem mot hovedmålet for 2018.

I slutten av august reiste hun oppover til skolestart. I begynnelsen av september 2017 ble 6 av hundene til Team Rosenlind kjørt oppover av meg (pappa og handler) og Marius (bror og handler). Helene og teamet var nå klare til å begynne på drømmeåret i Tana.

Treningsåret har gått veldig bra, men ikke helt uten uhell. Helene har slitt med armbrudd og noen andre mindre skader. Alt i alt så har hun klart å følge treningsplanen hun hadde satt opp.

10.mars kl.13:06 gikk starten på vinterens vakreste eventyr, årets hovedmål og drømmen til Helene.

Helene kjørte ut hovedgata i Alta og ga high-five til flere av barna, som stod spente og fulgte med de tøffe hundekjørerne.

Vi i handlerteam kunne nå senke skuldrene etter noen veldig spente dager med planlegging og pakking. Vi ryddet oppstillingsplassen og satte nesa oppover mot Jotka for å vente på Helene.

GPS-trackingen viste at Helene var i godt driv oppover Altaelva opp mot Detsikalia og senere mot Bollo.

I Bollo fikk Helene litt kluss med linene og måtte stoppe i et skogsområde for å fikse på linesettet. I det hun var ferdig med linesettet og var i ferd med å pakke ned tingene i sleden skjedde uhellet. Hun stod på siden av sleden vendt i kjøreretningen og så dermed ikke scooteren som kom. Hun sa at hun hørte at det kom en scooter, men at hun trodde den var lengre unna.

Så smalt det. Helene ble slengt over ende men kom seg raskt på bena, lettere sjokkert. Scootereføreren stoppet litt på avstand, men gikk ikke av scooteren. Han spurte Helene om det gikk bra, og sjokkert som hun var svarte hun: Ja, det går fint. Deretter kjørte han raskt videre.

Forslått og lettere sjokkert forsøkte Helene å kjøre videre en stund, men fikk bare mer og mer smerter i kneet. Etter ca 1 time, 6 km fra veikryssingen i Jotka, møtte hun mentor for juniorene i Finnmarksløpet. Hun ble da enig med mentor om å forsøke å kjøre videre for å klare å fullføre etappen.

Etter at hun hadde sagt fra om uhellet fikk hun meget tett oppfølging av løypekjørere og mentor fra Finnmarksløpet. De var innom henne gjentatte ganger for å spørre om hvordan det gikk.

Etter ca 4 km og 2 timer etter ulykken møtte hun reinpolitiet. De kontaktet da meg på telefon og fortalte om ulykken. I alt hell var en av de 2 fra reinpolitiet en erfaren hundekjører som selv hadde kjørt den lengste klassen i Finnmarksløpet. Vi ble da enige om at Helene skulle sitte på mentor ned til veien og at reinpolitiet skulle kjøre spannet vårt ned til veien i Jotka.

Nede på veien i Jotka hadde vi lange samtaler med politiet, mentor fra Finnmarksløpet og Helene. Vi kom tilslutt fram til den tunge beslutningen om å bryte løpet. Tross alt så er helsen til Helene viktigst, og det kommer flere Finnmarksløp de neste årene.

På vei ned fra Jotka la vi ut en melding på Team Rosenlind teamsiden vår på Facebook om hva som hadde skjedd.

Utover kvelden gikk det slag i slag med med legevakt, politiavhør og samtaler med Finnmarkløpet.

Vi er veldig fornøyd med oppfølgingen vi har fått fra alle sammen etter ulykken.

Tusen takk til Finnmarksløpet som har vært helt fantastiske og gjort hva de kan for å hjelpe oss og for gratis startkontigent til neste år.

Tusen takk til reinpolitiet for å hundekjørerhjelp og hyggelig oppfølging.

Tusen takk til legevakten i Alta for hyggelig hjelp og servering.

Vi kommer tilbake neste år :)

Saken omtalt i media